ALKOHOL

«Da jeg var 13 gjorde venner narr av meg hvis jeg ikke tok en drink. Jeg ga etter fordi det var lettere å komme med i gjengen.

Jeg var veldig ulykkelig og drakk bare for å flykte fra livet mitt. Ettersom jeg gikk mindre og mindre ut mistet jeg vennene mine og jo mer ensom jeg ble, jo mer drakk jeg. Jeg var voldelig og ute av kontroll. Jeg visste aldri hva jeg gjorde. Jeg rev familien min i stykker.

Jeg ble sparket ut hjemmefra som 16-åring, ble hjemløs og begynte å tigge om penger til alkohol. Etter års misbruk fortalte legene meg at det var skjedd en uopprettelig skade på helsen min.

… Jeg var bare 16 år, men leveren min var alvorlig skadet og jeg var nær ved å drepe meg selv med alt det jeg drakk.» – Samantha

«Da jeg var i midten av tyveårene var jeg fanget av drikking.

De fleste av mine hoved bekymringer dreide seg om drikking, alt annet kom i andre rekke. Jeg begynte å innse at når jeg ikke drakk, hadde jeg en panisk følelse, og jeg begynte å riste.

Hvis jeg var tvunget til å la være å drikke, fikk jeg riste- og svettetokter. Jeg kunne ikke la være å drikke mer enn noen få timer av gangen.» – Paul

«Det siste året har jeg gått full på arbeid, hatt blackouts i nattklubber og på barer, og jeg kan ikke huske hvordan jeg har kommet hjem. Jeg gikk til sengs med en eller annen og kunne ikke en gang huske at personen gikk hjem med meg, før vi støtte inn i hverandre dagen etter.

Jeg har ødelagt to forhold, fordi jeg såret partnerne mine veldig med drikkingen min, men jeg satte drikkingen først. Familien min er hardt rammet, fordi datteren deres er i ferd med å ta livet av seg selv uten noen tilsynelatende grunn.» – Jamie

«Da jeg ønsket å droppe alkoholen gikk det opp for meg at kroppen min var blitt avhengig av alkohol i en slik grad at jeg ikke kunne stoppe. Jeg ristet så det føltes som om jeg skulle gå i stykker. Jeg begynte å svette og jeg kunne ikke tenke klart, før jeg hadde fått enda en drink. Jeg kunne ikke fungere uten det.

Jeg brukte de neste 8 årene på å vandre inn og ut av avvenningshjem og sykehus, hvor jeg samtidig prøvde å finne ut hva som skjedde med meg, hvorfor det var umulig for meg å stoppe. Det var mitt verste og lengste mareritt.» – Jan

«Min avhengighet steg jevnt, og før jeg visste ordet av det drakk jeg både om morgenen og om ettermiddagen. Jeg bestemte meg for å slutte å drikke. Jeg lå våken det meste av natten, og ved middagstider neste dag hadde jeg vondt i hver eneste knokkel i kroppen. Nervøst fylte jeg opp et helt glass gin, men hendene mine ristet så mye at jeg sølte ut halvparten av flasken. Da jeg gulpet det i meg, kunne jeg merke smerten gradvis forsvinne. Så gikk den fryktelige sannheten endelig opp for meg: Jeg var blitt avhengig. Jeg kunne ikke stoppe.» – Faye