MISBRUK AV RESEPTBELAGTE LEGEMIDLER
«Jeg har tatt overdose to ganger med reseptbelagte piller (Zyprexa) og en nær venn av meg døde av det samme stoffet....Ingenting er verre enn å vite at vennen din er død fordi du gav ham piller som du visste relativt lite om.» – Linda
«Jeg innså at jeg oftere og oftere brukte Xanax. Jeg tok fri fra jobben for å slutte med det. Uten å vite at jeg var 'avhengig' sluttet jeg med det, tvert: i fire dager og netter var jeg sengeliggende. Jeg klarte ikke å sove eller spise. Jeg kastet opp. Jeg hallusinerte. På omtrent den tredje dagen uten Xanax, begynte jeg å bli ukoordinert og ubalansert og begynte å dunke borti ting....Rundt den fjerde dagen begynte jeg virkelig å uroe meg, når jeg begynte å få rykninger.» – Patrick
«En av mine ’venner’ fikk meg til å prøve oxy’er. Jeg begynte med 40 mg tabletter, men etter et par måneders bruk skiftet jeg til 60 mg. Jeg var virkelig misbruker på det tidspunkt og begynte å tygge dem for å få virkningen raskere. Jeg var nødt til å ha en om morgenen når jeg stod opp, ellers ble jeg syk. Så måtte jeg ha en igjen før frokost, og så et par stykker til om ettermiddagen og kvelden. Jeg vet jeg var avhengig av dem, for jeg måtte ha dem for å kunne fungere. Jeg følte meg forferdelig uten dem. Ikke bare fysisk, men jeg klarte ikke å omgås andre eller takle livet uten pillene. Da jeg kom opp på 80 mg raste verden min sammen. Jeg begynte å stjele fra alle jeg kjente for å få dosen min....» – Charleen
«Det føles som om hjernen min skriker til meg for å få flere av pillene, de følelsene jeg har når jeg ikke tar dem er bare ikke til å holde ut....Jeg trenger mer hjelp for å komme gjennom avvendingen fra Effexor. Jeg er så fortvilet at jeg har begynt å kutte meg i armene, og jeg er ikke engang klar over hvorfor. Jeg har også hallusinasjoner igjen og igjen og ser ting – her om dagen så jeg blod dryppe nedover veggen.» – Renee
«Jeg begynte å tisse blod. Jeg følte meg syk....Kroppen min føltes fysisk svak....Jeg gav opp alt fordi jeg var så besatt av å bruke....Alt jeg brydde meg om var å ruse meg....Jeg trodde jeg bare kunne bruke Coricidin for moro skyld og at det ikke spilte noen rolle. Jeg hadde aldri trodd at jeg kom til å bli hekta....Jeg kommer aldri til å få igjen den tiden. Jeg skulle ønske jeg kunne slette det og få det til å forsvinne.» – Charlie
«Jeg kan se nå at min interesse for og deretter avhengighet av speed, begynte da jeg resept på ritalin. Først var det hver helg, så var det hver dag. Det kom til et punkt hvor jeg ved tre anledninger stjal hele resepten min og løy om noensinne å ha fått den i første omgang....Min første virkelige tripp var en tre-dagers periode hvor jeg opplevde alle virkningene av søvnmangel.
Jeg startet med å få hallusinasjoner av fugler som fløy over hodet mitt, fikk så følelsen av at det var andre folk i samme rom som jeg når jeg var alene, og jeg begynte å få paranoia. Jeg brukte opp all [min venns] ordinerte Dexedrin i løpet av en uke. Og så gikk jeg tilbake til ritalin og fortsatte derfra....
Jeg husker ikke mye av 3. året på gymnaset. Hovedparten ble tilbrakt i en usammenhengende paranoid sove-døs. Men jeg husker en overveldende depresjon og en manglende evne til å forstå hva som var den nøyaktige grunnen til at det gikk dårligere med meg på skolen enn noensinne før....Jeg bestod knapt nok, og la absolutt ingen planer for min videregående utdannelse.
I siste øyeblikk kom jeg inn på Videregående. Jeg var i stand til å holde meg fra stoff i ca. 17 dager før behovet for speed ble for overveldende. Så snart jeg begynte å bruke det igjen sluttet jeg med å komme til undervisningen. Jeg var for deprimert til å bekymre meg om det. Jeg deltok i undervisningen i en uke, så falt jeg fra.» – Sam
