ECSTASY
«På et raveparty så jeg en type som hadde fylt seg selv med ecstasy, gjenta gang på gang, i mange timer: ’Jeg er en appelsin, ikke skrell meg. Jeg er en appelsin, ikke skrell meg.’ En annen trodde han var en flue og fortsatte å dunke hodet inn i et vindu.» – Liz
«Ravepartyer er ok – så lenge du ikke tar ecstasy. Men så snart du har begynt, anser du folk som prøver å få deg til å stoppe for å være idioter. Du tror du har funnet noe stort, og de skal ikke prøve å fortelle deg det motsatte. Når du begynner å like ecstasy er det for sent, du har allerede druknet.» – Pat
«Heldigvis er jeg i livet, men jeg står igjen med dagene, månedene og årene etter det traumet jeg fikk. Jeg blir nødt til å takle hva det har gjort med meg resten av mitt liv … Jeg har opplevd alt du kan forestille deg.
Depresjon, engstelse, stress, gjentatte mareritt om natten og vemmelige hodepiner, var kun noe av det som rammet meg etter jeg tok ecstasy. Jeg døde nesten. Det tok kun en kveld, noen få [ecstasy] piller og noe alkohol. Dette stoffet er livsfarlig og jeg er så takknemlig for at jeg er i live. Jeg kan ikke beskrive, hvor hardt det er å overvinne de marerittene hele tiden. Jeg våkner opp badet i svette mens jeg takker Gud, takknemlig for at det kun er et mareritt. Jeg håper inderlig at de marerittene med tiden vil forsvinne. Det er intet stoff som er verdt prisen.» – Liz
«Jeg har hørt mange mennesker kalle ecstasy et morsomt og ufarlig stoff. Min reaksjon er: Om de bare visste.
På fem måneder gikk jeg fra å leve et rimelig ansvarsfullt liv hvor jeg arbeidet for å nå målene mine, til å være en person som var likeglad til alt sammen. Og jo mer høy jeg ble, jo dypere sank jeg ned i et mørkt ensomt sted. Når jeg endelig sov hadde jeg mareritt og skalv. Jeg var sykt blek, hodet mitt dunket, og jeg begynte å bli paranoid, men jeg ignorerte alt sammen og trodde at det var normalt. Helt til den natten hvor jeg trodde at jeg skulle dø.
Ecstasy fjernet styrken min, motivasjonen min, drømmene mine, vennene mine, leiligheten min, pengene mine og, verst av alt, fornuften min. Jeg er bekymret for fremtiden og bekymrer meg hver dag om helsen min. Jeg har mange fjell foran meg, men jeg har tenkt å fortsette å klatre oppover, fordi jeg har vært en av de heldige.» – Lynn
«Ecstasy gjorde meg gal. En dag bet jeg i et glass som om det var et eple. Jeg måtte ha munnen full av glassbiter for å innse hva som skjedde med meg. En annen gang rev jeg klær i strimler med tennene mine i en hel time.» – Ann
