HEROIN

«Heroin kuttet forbindelsen mellom meg og resten av verden. Foreldrene mine kastet meg ut. Vennene og brødrene mine ville ikke se meg mer. Jeg var helt alene.» – Suzanne

«Fra den dagen jeg startet å ta det, stoppet jeg aldri. På bare en uke hadde jeg gått fra å sniffe heroin til å sette sprøyter. Innen en måned var jeg avhengig og brukte alle pengene mine på det. Jeg solgte alt av verdi som jeg eide og etter hvert alt som moren min eide. Innen et år hadde jeg mistet alt.

Jeg solgte bilen min, mistet jobben, ble sparket ut hjemmefra av moren min, skyldte 150 000 kroner på kredittkortet mitt og levde på gaten. Jeg løy, stjal og svindlet.

Jeg ble voldtatt, slått, overfalt, ranet, arrestert, var hjemløs, syk og desperat. Jeg visste at ingen kunne opprettholde en slik livsstil særlig lenge, og jeg visste at døden var nært forestående. Om noe, så ville døden være bedre enn livet som narkoman.» – Alison

«Stoff er lik død. Hvis du ikke gjør noe for å komme deg ut av det, ender det med døden. Å være stoffmisbruker er som å sitte i fengsel. I begynnelsen tror du at stoff er vennen din (de kan se ut som om de hjelper deg til å flykte fra ting eller følelser som plager deg). Men snart vil du oppdage at du står opp om morgenen og bare tenker på stoff.

Du bruker hele dagen på å finne og å ta stoff. Du er høy hele ettermiddagen. Om kvelden tar du heroin for å sove. Og du lever kun for det. Du er i et fengsel. Du stanger hodet i veggen hele tiden, men du kommer ingen vei. Til slutt blir fengselet ditt graven din.» – Sabrina