betegner stoffet i pulverform eller i krystallform*.
Pulveret blir som regel tynnet ut med inaktive substanser som maismel, talkum og/eller sukker eller andre stoffer som prokain (et lokalt bedøvelsesmiddel av lignende kjemisk beskaffenhet) eller amfetamin av forskjellige typer.
Kokain, som utvinnes av bladene fra kokaplanten, ble opprinnelig utviklet som et smertestillende middel. Stoffet blir som regel sniffet slik at pulveret blir tatt opp i blodet gjennom vevet i nesen. Det kan også tas gjennom munnen eller gnis inn i annet slimhinnevev som gommene.
«Du tror at kokain vil forbedre persepsjonene dine, at det vil la deg å overgå deg selv, at du vil være i stand til å kontrollere ting. Det er noe forbannet tull. Etter en stund betaler du ikke regningene dine lenger, du vasker deg ikke, du gir opp vennene dine, familien din. Du vil bli forsvarsløs og alene.» – Nigel
Et dødelig hvitt pulver
Kokain er et av de farligste stoffene som finnes. Når en person først har begynt å ta stoffet, har det vist seg å være nesten umulig å komme seg løs både fysisk og psykisk. Fysisk stimulerer stoffet viktige reseptorer (nerve-ender som sanser forandringer i kroppen) i hjernen som så skaper en euforisk følelse, som brukeren raskt utvikler en toleranse for. Bare sterkere doser og hyppigere bruk kan gi den samme virkningen.
I dag er kokain en verdensomspennende multimilliard-dollars-forretning. Blant brukerne finner du alle aldersgrupper, yrker og sosiale lag, og du finner skolebarn helt ned til åtteårsalderen.
Kokainmisbruk kan føre til dødsfall på grunn av svikt i åndedrettet, slagtilfelle, hjerneblødninger eller hjertestans. Barn av mødre som er avhengige av stoffet blir født som avhengige. Mange fødes med misdannelser og en hel rekke andre problemer.
På tross av disse farene fortsetter bruken av kokain å stige – høyst sannsynlig fordi brukere har så vanskelig med å snu når de første skrittene ned den mørke veien mot avhengighet er tatt.
