En fars oppdrag for å øke bevissthet om farene ved stoff over hele USA

Den 10. mars 2012 mistet Lance Dyer sin 14 år gamle sønn, Dakota, etter en engangsbruk av syntetisk marihuana, også kjent som spice, K2 eller mojo. Tapet av barnet hans etterlot det han kaller «tomrom», som sønnen hans burde ha fylt: spise ved middagsbordet, stå opp for å gå på skolen, sykle rundt hjørnet, spille forsvar på fotballaget sitt, få førerkortet sitt, ha sin første date, uteksamineres fra videregående og college, gifte seg og få egne barn. Det var først etter Dakotas bortgang at Dyer fant årsaken til hans død: syntetisk marihuana. På den tiden var det nytt på markedet, fortsatt ukjent, men lovlig, attraktivt pakket for å appellere til tenåringer og solgt rett rundt hjørnet i en lokal nærbutikk.

Den sørgende faren tilbrakte flere år med å reise rundt i USA og gjøre lobbyvirksomhet for å beskytte andre mot stoffet som kostet ham sønnen. Det var i denne perioden han konkluderte at det største verktøyet han hadde for å forhindre stoffrelaterte dødsfall, var opplysning.

«Jeg begynte med å bruke materialer fra United States Drug Enforcement Administration, Substance Abuse and Mental Health Services Administration, United States Department of Health and Human Services, samt fra enhver organisasjon jeg kunne finne», sier Dyer. «Så gode som noen av disse materialene var, manglet de noe avgjørende når det gjaldt å få kontakt med unge voksne og barn. Når jeg snakket til videregående skoler og samfunnsgrupper, så jeg at mye av dette materialet ble liggende igjen etter et arrangement. Selv om deltakerne lyttet og samhandlet med meg, hadde ikke materialene jeg brukte tidlig den «wow»-faktoren som var nødvendig for å få og holde på de unges interesse.»

Dyer oppdaget Stiftelsen for en Stoffri Verden for første gang da han var i Seattle, Washington, og gjennomgikk en foreslått lovgivning for syntetisk narkotika med lokale lovgivere. «Da jeg forlot bygningen, så jeg et enkelt Sannheten om Stoff-hefte på bordet i gangen. Jeg tok det med meg for å lese på flyet. Jeg syntes materialet var faktabasert og uten noe politisk eller religiøst innhold. Det kommuniserte på en måte som var lett å forstå og holdt på oppmerksomheten min. Dette var det jeg trengte for å holde barna interessert og engasjert lenge etter at et event var over», sa Dyer.

Han begynte å bruke stiftelsens undervisningsmateriell på skolearrangementer og la umiddelbart merke til at heftene ikke ble liggende igjen på stolene eller tribunene når elevene gikk. «De ble lagt i baklommer, bokvesker og håndvesker. DVD-ene jeg hadde, ble revet bort fra bordet, og lærerne bad om flere. Dette materiellet traff dem. Det var interesse og forståelse der. Det nådde dem, det gjorde en forskjell, det reddet liv», sier Dyer.

Dyer forteller om et nylig seminar om rusmisbruk og psykisk helse for delstaten, hvor han leverte en Sannheten om Stoff-brosjyre og et heftesett til sponsoren. «Innen få minutter etter ankomst ble vi umiddelbart spurt om vi ville ha en stand. Heldigvis hadde vi kommet forberedt. Vi satte raskt opp i det tildelte området, åpnet raskt esker og plasserte materialer på bordet. Vi hadde problemer med å holde tritt. Materialene ble tatt like raskt som vi kunne åpne eskene», forklarer Dyer. Innen to timer var alt som var igjen en liste med bestillinger på flere og en vill haug av tomme esker. Rehabsentre, skoler, lærere og et stort college tok og adopterte materialene for å bruke dem med pasienter, studenter og i introduksjonskurs for førsteårselever.

Når han tenker over sin erfaring med å jobbe med unge voksne, sier Dyer: «Jeg har brukt Stoffri Verden-materialer på indre byskoler, i urbane områder, landlige byer, Native American-skoler, rehabsentre, på stoffseminarer og colleger. Flere år senere hadde jeg gleden av å treffe enkeltpersoner som kom bort til meg ut av det blå, hver med sin egen historie om hvordan materialene hjalp dem. For eksempel sa en lærer som bruker Sannheten om Stoffs undervisningspakke i klasserommet sitt, at DVD-en holder barna limt til setene sine og rutinemessig har deres fulle oppmerksomhet. En ung dame stoppet meg til og med på Walmart og spurte om jeg husket henne. Hun forklarte at ved å lese Sannheten om Stoff-heftene, fikk hun styrke til å ikke ta stoff når hun ble tilbudt det av sine jevnaldrende.»

Dyer deler også en gripende historie om en elev hvis mor var avhengig av meth. «Det var en ung dame som deltok på et av foredragene mine på en videregående skole i Athens, Georgia, og som tok en håndfull Sannheten om Crystal Meth-hefter. Jeg syntes det var rart at hun tok så mange, men jeg tenkte ikke så mye mer på det. To år senere fikk jeg en telefon fra henne. Hun fortalte meg grunnen til at hun hadde tatt en så stor mengde. På den tiden brukte moren hennes crystal meth, og å se heftene gav henne en idé. Hun la et hefte hver morgen på bordet eller ved siden av kaffekoppen til moren. Noen ganger kastet moren heftet. Når dette skjedde, gravde den unge jenta den ganske enkelt ut av søppelbøtta. Så fortsatte hun prosessen med å legge frem et hefte som moren kunne finne. Til slutt leste moren heftet, tok en beslutning og fant hjelp. Hun sluttet med crystal meth og ble rusfri. Datteren ringte meg for å fortelle at disse heftene reddet morens liv.»

I løpet av de siste 10 årene har Dyer nådd millioner av mennesker gjennom TV, radio, sosiale medier og trykte medier. I løpet av denne tiden delte han ut hundretusener av Sannheten om Stoff undervisningsmateriell til så mange mennesker han kunne.

«Mine framtidige mål vil alltid inkludere å levere Stiftelsen for en Stoffri Verdens materialer til skoler og å opplyse våre unge. De er landets og framtidens mest verdifulle ressurs. Til syvende og sist er mitt håp og min bønn at jeg opplyser våre unge voksne til det punktet at livene deres er fritt for stoffavhengighet og stoffbruk, slik at deres venner og kjære aldri vil måtte møte ’tomrom’ som jeg gjorde.»