I en rapport fra Drug Enforcement Administration ble det beskrevet at av folk som hadde brukt ritalin og lignende stoff, «brukte en høyere prosentdel kokain senere i livet sitt.»
Fordi en toleranse bygges opp, kan misbruket av ritalin føre misbrukere til å ta sterkere stoff for å oppnå den samme virkningen. Når virkningene blir svakere, kan personen begynne å ta sterkere stoff for å bli kvitt de uønskede tilstandene i livet sitt, som i første omgang fikk ham til å ta stoffet.
Ritalin i seg selv fører ikke personen til andre stoff: Folk tar stoff for å bli kvitt uønskede tilstander eller følelser. Stoffet skjuler problemet for en stund (mens brukeren er høy). Når følelsen av å være «høy» forsvinner, vender problemet, den uønskede tilstanden eller situasjonen, tilbake sterkere enn før. Og så kan misbrukeren risikere å vende seg mot sterkere stoff, da «ritalin nå ikke virker lenger.»
En undersøkelse av 500 studenter over en periode på 20 år viste at de personene som brukte ritalin og lignende stoff, var mer tilbøyelige til å bruke kokain og andre stimulanser senere i livet.
Ifølge en undersøkelse i 2005 var tenåringer som misbrukte stimulanser og annen reseptbelagt medisin, 12 ganger mer tilbøyelige til å bruke heroin, 15 ganger mer tilbøyelige til å bruke ecstasy og 20 ganger mer tilbøyelige til å bruke kokain, sammenlignet med tenåringer som ikke misbruker slike stoffer.