Kokain gjør én kanon høy i en kort periode, men like etter skjer det stikk motsatte – man blir dypt deprimert, irritabel og har bare trang til mer stoff. Folk som bruker det ofte verken sover eller spiser ordentlig. De kan oppleve en sterkt økt puls, vedvarende skjelving i musklene og kramper. Stoffet kan få mennesker til å føle seg paranoide1, sint, fiendtlig og engstelig – selv når de ikke er høye.
Likegyldig hvor mye av stoffet man tar, eller hvor ofte man tar det, øker kokain risikoen for at brukeren kan få et hjerteanfall, et slagtilfelle eller problemer med pusten, som alle kan føre med seg døden.
Hvilke virkninger har kokain på lang sikt?
Uttrykket «dop fiende» eller «dop-djevel» ble opprinnelig lagd for mange år siden for å beskrive de negative bivirkningene av konstant kokainbruk. Etter hvert som man venner seg til stoffet, blir det nødvendig å ta større og større mengder for å få den samme rusen. Daglig bruk gjennom lengre tid gir søvnforstyrrelser og appetittløshet. Man kan bli sinnssyk og begynne å få hallusinasjoner.
Da kokain påvirker måten hjernen omdanner kjemiske stoffer på, har man behov for mer og mer av stoffet bare for å føle seg normal. Folk som blir avhengige av kokain, mister interessen for andre ting i tilværelsen (noe som skjer, nesten likegyldig, hvilket stoff man tar).
Når man ikke har noe stoff, gir det så alvorlige nedturer, at man kan finne på nesten alt for å få fatt i det – selv å drepe et annet menneske.
Og hvis man ikke kan få fatt i noe kokain, kan depresjonen bli så voldsom, at den kan drive en til selvmord.
