Koka er et av de eldste, kraftigste og farligste stimulerende midlene av naturlig opprinnelse. Tre tusen år før Kristi fødsel, tygget oldtidens inkaer i Andesfjellene kokablader for å få hjertene og pusten til å gå fortere, for å oppveie virkningene av å leve i tynn fjelluft.
Innfødte peruanere tygget kokablader bare under religiøse seremonier. Dette tabuet ble brutt da spanske soldater invaderte Peru i 1532. Indianere som var tvangsarbeidere i spanske sølvminer fikk stadige forsyninger av kokablader, fordi det gjorde det lettere å kontrollere og utnytte dem.
Kokain ble første gang fremstilt (utvunnet fra kokabladene) i 1859 av den tyske kjemikeren Albert Niemann. Men det var først i 1880-årene at det begynte å bli populært i legekretser.
Østerriksk psykoanalytiker Sigmund Freud. (Foto: Freud Museum Photo Library)
Den østerrikske psykoanalytikeren Sigmund Freud, som brukte stoffet selv, var den første til å reklamere bredt for kokain som et middel mot depresjon og impotens.
I 1884 publiserte han artikkelen «Über Coca» (Om kokain) som priste «fordelene» ved kokain, og kalte det et «magisk» stoff.
Freud var imidlertid ikke en objektiv observatør. Han brukte kokain regelmessig, foreskrev det for sin kjæreste og sin beste venn, og anbefalte allmenn bruk av det.
Selv om han hadde merket, at kokain førte til «fysisk og moralsk forfall», fortsatte Freud med å anbefale kokain til sine nære venner, og en av dem endte med å lide av paranoide hallusinasjoner med «hvite slanger som krøp over huden på ham».
Freud mente også at «det skulle mye til for at kokain ble giftig for mennesker, og at det ikke syntes å være noen dødelig dose». Stikk i strid med denne overbevisningen døde en av Freuds pasienter av en høy dose han hadde ordinert.
Stoffets popularitet økte ytterligere i 1886 da John Pemberton brukte kokablader som ingrediens i sin nye leskedrikk, Coca Cola. Omkring århundreskiftet ble Coca Cola enormt populær pga. sin euforiserende og oppkvikkende virkning.
Fra 1850-tallet til begynnelsen av 1900-tallet ble eliksirer (magiske eller medisinske brygg), forskjellige oppkvikkende drikker og viner iblandet kokain og opium brukt av svært mange fra alle sosiale klasser. Kjente personer reklamerte for de «mirakuløse» virkningene av kokaindrikker og eliksirer – blant dem Thomas Edison og skuespillerinnen Sarah Bernhardt. Stoffet ble en viktig faktor innen stumfilm-industrien, og meldingene fra Hollywood som reklamerte for stoffet på det tidspunktet, påvirket millioner av mennesker.
Økt bruk av stoffet gjorde problemene det skapte mye tydeligere, noe som førte til et allment krav om å forby sosial bruk av kokain. Press fra offentligheten tvang Coca Colaselskapet til å fjerne kokainen fra leskedrikken i 1903.
I 1905 var det blitt populært å sniffe kokain, og i de neste fem årene hadde sykehus og medisinsk litteratur begynt å rapportere om tilfeller av ødelagte neser som resultat fra bruk av dette stoffet.
I 1912 rapporterte USAs regjering om 5000 dødsfall på ett år relatert til kokain, og i 1922 ble stoffet forbudt.
På 1970-tallet ble kokain det moteriktige nye stoffet for forretningsmenn og personer i underholdningsbransjen. Det så ut til å være et perfekt hjelpemiddel hvis man ville gjøre rask karriere. Det «ga energi» og hjalp folk å fortsette å være «oppe».
På noen amerikanske universiteter er prosentdelen av studenter som eksperimenterte med kokain, steget til det tidobbelte mellom 1970 og 1980.
I slutten av 1970-årene begynte colombianske narkosmuglere å opprette et omfattende nettverk for å smugle kokain inn i USA.
Tradisjonelt sett var kokain den rike manns stoff, på grunn av den store utgiften ved en kokainvane. Sist i 1980-årene ansåes kokain ikke lenger for å være de velståendes stoff. På det tidspunktet hadde det rykte for å være Amerikas farligste og mest vanedannende stoff, som var forbundet med fattigdom, kriminalitet og død.
I begynnelsen av 1990-årene produserte og eksporterte de colombianske narkotikakartellene 500 til 800 tonn kokain i året, ikke bare til USA, men også til Europa og Asia. De store kartellene ble splittet av etterretningstjenester midt i 1990-årene, men de ble erstattet av mindre grupper – med mer enn 300 kjente, aktive narkotikasmuglings-organisasjoner i Colombia i dag.
Fra 2008 av, var kokain blitt det nest mest transporterte ulovlige stoffet i verden.
