Folk tar stoff fordi de ønsker en forandring i livet sitt.
Her er noen av grunnene unge mennesker har oppgitt for å ta stoff:
- For å passe inn
- For å slippe vekk eller slappe av
- For å avhjelpe kjedsomhet
- For å virke voksen
- For å gjøre opprør
- For å eksperimentere
De tror stoff er en løsning, men med tiden blir stoff problemet.
Skjønt det kan være vanskelig å se ens problemer i øynene, er konsekvensene av å bruke stoff bestandig verre enn problemet man søker å løse med dem. Det virkelige svaret er å få faktaene og ikke ta stoff i første omgang.
Hvordan virker stoff?
Stoff er grunnleggende sett gift. Hvor mye som tas avgjør virkningen.
En liten mengde virker stimulerende (øker aktivitet). En større mengde virker som et beroligende middel (reduserer aktivitet). En enda større mengde forgifter og kan drepe deg.
Dette er sant for ethvert stoff. Bare mengden som trengs for å oppnå den ønskede virkningen varierer.
Men mange stoff har enda en ulempe: De påvirker sinnet direkte. De kan forvrenge brukerens oppfatning av hva som skjer rundt ham eller henne. Som resultat kan personens handlinger virke merkelige, irrasjonelle, upassende og til og med destruktive.
Stoff avskjærer alle følelser, de ønskverdige så vel som de uønskede. Så, selv om det gis kortsiktig hjelp med lettelse av smerte, fjerner det evne, årvåkenhet og grumser til ens tenkeevne.
Medisiner er stoff som er ment å sette fart på eller senke farten på eller forandre noe angående hvordan kroppen din fungerer for å få den til å virke bedre. Noen ganger er de nødvendige. Men de er fortsatt stoff: De fungerer som stimulans eller beroligende, og for mye kan ta livet av deg. Så om du ikke bruker medisiner slik de er ment å brukes, kan de være like farlige som illegale stoffer.
Stoff påvirker sinnet
Stoff ødelegger kreativitet
En løgn som fortelles om stoff, er at de hjelper en person til å bli mer kreativ. Sannheten er en helt annen.
En som er lei seg, vil kanskje bruke stoff for å gi seg selv en lykkefølelse, men det virker ikke. Stoff kan løfte en person inn i en falsk form for munterhet, men når virkningen av stoffet avtar, ryker han eller hun enda lenger ned enn tidligere. Og hver gang er det følelsesmessige fallet lengre og lengre ned. Til slutt vil stoffet fullstendig ødelegge all kreativiteten en person har.
«Hele tiden mens jeg var på stoff trodde jeg at jeg hadde kontroll over livet mitt, og at jeg hadde det storartet. Men jeg ødela alt jeg hadde bygd opp og kjempet for i livet mitt. Jeg kuttet forbindelsen til alle mine stoffrie venner og brøt forbindelsen til familien min, så jeg hadde ikke andre venner enn de jeg tok stoff sammen med. Det eneste det dreide seg om hver dag var: min plan for å skaffe pengene jeg behøvde til stoff. Jeg ville gjøre alt som var mulig for å få fatt i amfetaminen min – det var det eneste i livet mitt.» – Pat
«Jeg følte jeg var mer gøyal når jeg var full. Kort tid etter [at jeg begynte å drikke] ble jeg introdusert for marihuana… Senere var jeg hos en venn og røykte marihuana, da noen dro frem en pose kokain. Å sniffe kokain ble fort en daglig vane. Daglig stjal jeg penger fra mine foreldres forretning og mine besteforeldre, så jeg kunne få sprit, kokain, marihuana og LSD. Så ble jeg introdusert for OxyContin, og begynte å bruke det regelmessig. Da jeg endelig innså jeg var avhengig, var det å sniffe OxyContin en del av min daglige rutine. Jeg hadde bruk for noe sterkere – og ble introdusert for heroin. Jeg ville gjøre alt for å bli høy. Avhengigheten min vant. Og hver gang jeg forsøkte å stoppe med det, sendte den fysiske hangen meg tilbake etter mer.» – Edith
