Marihuana blir vanligvis rullet til en sigarett kalt en «joint». Den kan også bli trukket som te eller blandet med mat, eller røykt gjennom en vannpipe kalt en «bong».

Cannabis1 er nummer tre av de topp fem substansene som ligger til grunn for innleggelse på stoffavvenningssentre i USA, med 16 %. I overensstemmelse med en landsomfattende husstandsundersøkelse om stoffmisbruk, er barn som regelmessig bruker marihuana nesten fire ganger mer tilbøyelig til å handle voldelig eller skade eiendeler. De er fem ganger mer tilbøyelig til å stjele enn de som ikke bruker stoffet.

Marihuana er ofte sterkere i dag enn det pleide å være. Fremgangsmåter for å få det til å vokse og selektiv bruk av såkorn har produsert et mer kraftfullt stoff. Tilsvarende har det vært en sterk økning i antallet av marihuanarelaterte besøk på legevakten av unge marihuanarøykere.

Fordi man bygger opp en toleranse, kan marihuana føre til at man tar sterkere stoff for å oppnå den samme høye følelsen. Når virkningen begynner å bli mindre, kan personen begynne å ta hardere stoff for å bli fri for de uønskede tilstandene, som fikk ham til å ta marihuana til å begynne med. Marihuana fører ikke i seg selv personen til de andre stoffene: Folk tar stoff for å bli fri for uønskede situasjoner eller følelser. Stoffet (marihuana) skjuler problemet en stund (mens brukeren er høy). Når følelsen av å være «høy» forsvinner, vender problemet, den uønskede tilstanden eller situasjonen tilbake sterkere enn før. Brukeren kan da begynne med sterkere stoff fordi marihuana ikke lenger «virker».

Kortsiktige effekter:

Langtidsvirkninger:

Langsiktig bruk kan forårsake psykotiske symptomer. Det kan også skade lungene og hjertet, forverre symptomer på bronkitt og forårsake hoste og hiving etter pusten. Det kan redusere kroppens evne til å bekjempe lungeinfeksjoner og sykdom.