Når marihuana selges, er den en blanding av tørkede blader, stengler, blomster og frø fra hampplanten. Fargen er vanligvis grønn, brun eller grå.

Hasjisj er en lysebrun, mørkebrun eller svart harpiks som blir tørket og presset til plater, staver eller kuler. Når de røykes, gir både marihuana og hasjisj fra seg en særegen, søt lukt.

Det finnes over 400 kjemikalier i marihuana og hasj.1 Det kjemiske stoffet som forårsaker rusen, kalles THC (kort for tetrahydrocannabinol). THC skaper de sinnsforandrende effektene som klassifiserer marihuana som «stoff».

Planter har, akkurat som dyr, egenskaper som beskytter dem i naturen. Planter kan ha farger eller mønstre som kamuflasje mot skadelige insekter, eller de kan inneholde giftstoffer som, når de blir spist, gjør dyrene syke eller endrer deres mentale kapasitet og gjør dem sårbare. THC er den beskyttende mekanismen til marihuanaplanten.

Det engelske ordet for beruselse, intoxication, betyr bokstavelig talt «å forgifte ved å ta en giftig substans inn i kroppen din». Enhver substans som beruser, forårsaker forandringer i kroppen og sinnet. Den kan skape avhengighet og gjøre at en person ønsker å ta stoffet selv om det skader ham eller henne.

Du har kanskje hørt noen si at fordi marihuana er en plante er det «naturlig» og derfor harmløst. Men det er det ikke. Skarntyde, en giftig plante, er også «naturlig», men den kan drepe.

Den andre tingen er at det å brenne tørkede blader og knopper og inhalere røyken i lungene dine definitivt ikke er «naturlig», og på samme måte som sigarettrøyking kan det være skadelig for kroppen din.

Når det gjelder den medisinske bruken av marihuana, inneholder det et annet kjemisk stoff kalt CBD (kort for cannabidiol). Dette er den substansen som oftest knyttes til positive medisinske effekter. Til forskjell fra THC gir ikke CBD en rus.2 De positive medisinske virkningene blir fortsatt studert, og det blir også metoder for å avle frem marihuanaplanter med høyt innhold av CBD og lavt innhold av THC for medisinsk bruk.

Marihuana er et stoff som alkohol, kokain, eller ecstasy. Og som disse andre stoffene har det bivirkninger som kan være skadelige.

Marihuana kan røykes som en sigarett (joint), men kan også røykes i en vanlig pipe eller en vannpipe kjent som en «bong». Det kan også blandes med mat og bli spist, eller brygges som te. Disse kalles «matvarer» og er dekket i detalj senere i dette heftet. Noen ganger åpner brukere opp sigarer og fjerner tobakken for å erstatte den med pot – dette kalles en «blunt». Jointer og blunter blir av og til blandet med andre, sterkere stoffer som crack-kokain eller PCP (fensyklidin, et kraftig hallusinogen).

Når en person inhalerer røyken fra en joint, føler han vanligvis virkningen av den i løpet av minutter. De umiddelbare fornemmelsene – økt puls, minsket koordinasjonsevne og balanse, samt en «drømmeaktig», uvirkelig sinnstilstand – når sin topp innen de første 30 minuttene.3 Disse kortvarige virkningene forsvinner vanligvis i løpet av to til tre timer, men de kan vare lenger, avhengig av hvor mye brukeren får i seg, THC-styrken og om annet stoff er blandet inn.

Siden den typiske brukeren inhalerer mer røyk og holder den inne lenger enn hva han ville gjort med en sigarett, vil en joint kraftig påvirke lungene. Rent bortsett fra ubehaget som kommer med en sår hals og bronkitt, har man funnet ut at det å få i seg en joint utsetter en for like mye kreftfremkallende kjemikalier som å røyke fem sigaretter.4

De mentale konsekvensene til marihuana er like alvorlige. Marihuana-røykere har dårligere hukommelse og mental evne enn de som ikke bruker stoffet.5

Nylige undersøkelser på unge voksne som røyker marihuana, fant misdannelser i hjernen relatert til emosjon, motivasjon og det å ta beslutninger.6