Heroin er et ulovlig stoff som er svært vanedannende. Det brukes av millioner av stoffmisbrukere verden over, som ikke kan stå imot den forferdelige trangen til å ta dette stoffet hver eneste dag – de vet at hvis de stopper, vil de oppleve fryktelige abstinenssymptomer.

Heroin (lik opium og morfin) er laget av melkesaften fra opiumsvalmuen. Denne opiumsaften tas fra frøkapselen til valmuen. Denne opiumen raffineres for å lage morfin, og blir så videreforedlet til forskjellige former for heroin.

De fleste typene heroin injiseres, noe som gir økt risiko for HIV og annen smitte, i tillegg til smerten som avhengighet fører med seg.

Opprinnelsen til heroin

Heroin ble første gang produsert i 1898 av legemiddelfirmaet Bayer i Tyskland og markedsført som en medisin for tuberkulose og morfinavhengighet.

En ond sirkel

I løpet av 1850-årene ble opiumsavhengighet et stort problem i USA. «Løsningen» var å gi de som var avhengige av opium, en svakere og antatt «ikke-vanedannende» erstatning – morfin. Morfinavhengighet ble raskt et større problem enn opiumsavhengighet.

På samme måte som med opium, ble morfinproblemet løst med en «ikke-vanedannende» erstatning – heroin, som viste seg å være enda mer vanedannende enn morfin. Og med heroinproblemet kom det enda en «ikke-vanedannende» erstatning – stoffet som kjennes som metadon. Det ble først utviklet i 1937 av tyske vitenskapsmenn som lette etter et kirurgisk smertestillende stoff. Det ble eksportert til USA og fikk merkenavnet «Dolophine» i 1947. Dolophine fikk senere navnet metadon og fikk snart stor utbredelse som middel mot heroinavhengighet. Dessverre viste det seg å være enda mer vanedannende enn heroin.

Sist på 1990-tallet ble dødstallet blant heroinmisbrukere anslått til å være tyve ganger høyere enn hos resten av befolkningen.