Ecstasy ble opprinnelig utviklet av det farmasøytiske selskapet Merck i 1912. I opprinnelig form var det kjent som «MDMA». Det ble i 1953 brukt av den amerikanske hæren i tester av psykologisk krigføring, og oppsto igjen på 1960-tallet som et psykotropisk medikament som skulle «redusere hemninger».hemninger: Idéer eller regler som har tendens til å stoppe en person i å gjøre noe. Det var ikke før på 1970-tallet at MDMA begynte å bli brukt som et «partystoff».

Tidlig på 1980-tallet ble det reklamert for MDMA som «det beste innenfor den kontinuerlige søken etter lykke gjennom kjemi», og in-stoffet for mange helgepartyer. I 1984 var MDMA fortsatt lovlig og ble solgt med merkenavnet «Ecstasy», men i 1985 hadde stoffet blitt forbudt av sikkerhetsgrunner.

Siden sent på 1980-tallet har «ecstasy» blitt til et vidtfavnende markedsførings-uttrykk for stofflangere som selger stoff av «ecstasy-typen», stoff som faktisk kan inneholde veldig lite eller ingen MDMA i det hele tatt. Og mens MDMA selv kan føre til skadelige virkninger, kan det som i dag kalles ecstasy, inneholde en lang rekke substans-blandinger – fra LSD, kokain, heroin, amfetamin og metamfetamin til rottegift, koffein, markfjerningsmidler for hunder osv. Til tross for de søte logoene langerne setter på pillene, er dette det som gjør ecstasy spesielt farlig; en bruker vet egentlig aldri hva han tar. Farene blir større når brukere øker dosen for å prøve å bli like høye som en tidligere gang, uten å vite at de kan ta en helt annen kombinasjon av stoffer.

Ecstasy er vanligvis i pilleform, men kan også injiseres og tas på andre måter. Flytende ecstasy er faktisk GHB, et nervesystem-middel mot depresjon – en substans som også finnes i kloakkavløpsmidler, limfjernere og avfettingsoppløsninger.