Ecstasy

KAN JEG BLI AVHENGIG AV ECSTASY?

Er ecstasy avhengighetsskapende? Mange mener det. Men selv om man ikke blir avhengig, eksisterer det fire alvorlige farer:

FARE NR. 1: I 1995 besto mindre enn 10 % av ecstasy-pillene på markedet av ren MDMA. Dagens ecstasybrukere tar vanligvis en blanding av en stor samling stoffer, ofte toksiske substanser.

FARE NR. 2: Man er nødt til hele tiden å øke mengden av stoffet man tar for å kunne oppleve de samme virkningene. Brukere sier at ecstasys virkning minskes kraftig etter den første dosen. Og etter hvert som personen tar mer av stoffet, blir også de negative virkningene verre.

Fordi den ønskede virkningen fra bruk av stoffet avtar, prøver personen så ofte andre stoffer som er enda farligere.

FARE NR. 3: Brukere føler at det av og til er behov for å bruke andre stoffer, slik som heroin eller kokain, for å kunne takle den psykiske og fysiske smerten som følger med en nedtur etter ecstasy; 92 % av de som tar ecstasy, misbruker også andre, enda hardere stoffer.

FARE NR. 4: Den falske ideen at man bare har det bra når man er på ecstasy, fører til en trang til å ta det oftere enn bare på rave- eller teknopartyer; som med andre stimulerende stoffer fortsetter folk å ta ecstasy, til tross for at de opplever ubehagelige virkninger.

«Jeg hører mange mennesker snakke om ecstasy, kalle det et morsomt, harmløst stoff. Min reaksjon er: ’Om de bare visste.’

På fem måneder gikk jeg fra å leve et forholdsvis ansvarsfullt liv mens jeg prøvde å oppfylle drømmen min, til å være en person som ikke brydde seg om noe som helst – og jo høyere jeg ble, desto dypere sank jeg ned i et mørkt, ensomt sted. Når jeg en sjelden gang sov, hadde jeg mareritt og skalv. Jeg var sykelig blek, hodet mitt dunket og jeg begynte å bli paranoid, men ignorerte alt sammen, trodde det var normalt. Helt til den natten jeg trodde jeg var i ferd med å dø.

Ecstasy stjal styrken min, motivasjonen min, drømmene mine, vennene mine, leiligheten min, pengene mine, og verst av alt, fornuften min. Hver eneste dag er jeg bekymret for fremtiden og helsen min. Jeg har mange fjell foran meg, men jeg har tenkt å fortsette å klatre, fordi jeg er en av de heldige.» – Lynn